Vi vil gjerne få lov til å takke for muligheten til å komme med skriftlige innspill til ekspertutvalget for klimavennlige investeringer. Noen av innspillene vi kommer med i dette notatet ble også diskutert kort under vår presentasjon for ekspertutvalget 25. november.

I ekspertutvalgets mandat heter det blant annet at utvalget skal vurdere hvordan EUs klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter (taksonomien), og annen relevant regelverksutvikling i EU knyttet til bærekraftig finans vil kunne påvirke kapitaltilgangen for klimavennlige investeringer. Vi mener dette er problemstillinger som vil kunne være avgjørende for norsk næringslivs konkurransekraft og det gleder oss at utvalget skal se nærmere på dette.

Finans Norge ønsker å adressere tre forhold som utvalget oppfordres til å omtale og adressere:

1) Behov for kartlegging av taksonomiens kriterier mot norske definisjoner, standarder og regelverk innen relevante sektorer

Utviklingen innen bærekraftig finans går raskt, og Finans Norge ser det som svært positivt at bærekraftig finans får et stadig større fokus fra myndighetene. EU er en viktig driver for utviklingen innenfor bærekraftig finans, og det har kommet og vil komme mye relevant regelverk fra europeiske myndigheter. Dette gjelder spesielt innenfor rapportering, finansiering og forsikring av bærekraftige aktiviteter. Her er EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter sentral. Taksonomien er et rammeverk for økonomiske aktiviteter EU definerer som bærekraftige. EUs reguleringsbølge har som mål å håndtere klimarisiko og annen bærekraftrisiko, sørge for økt transparens og langsiktighet i kapitalmarkedene, vri kapitalen i en mer bærekraftig retning og sikre langsiktig verdiskapning. Hvis man forutsetter at taksonomien og tilgrensende reguleringer og merkeordninger får den ønskede effekten, vil dette bety bedre kapitaltilgang for bærekraftige foretak og prosjekter. Dette er en stor mulighet for norsk næringsliv.

Sammen med blant annet Norsk Eiendom og Grønn Byggallianse har vi i Finans Norge gått nøye igjennom taksonomiens kriterier for bygg- og eiendomssektoren. Her fant vi at taksonomien refererer til standarder, definisjoner og regelverk som ikke er implementert i Norge. Dette fører til et behov for avklaringer fra myndighetene av hvordan norske eiendoms- og finansforetak skal kunne klassifisere sine bygg- og eiendomsaktiviteter som bærekraftige. Vi har hatt dialog med relevante departement, og håper de nødvendige avklaringene vil komme raskt. Vi tror imidlertid ikke at utfordringene med bygg- og eiendomssektoren er enestående, men at slike utfordringer vil finnes for andre sektorer i taksonomien. Vi mener derfor at norsk næringsliv vil være tjent med at myndighetene, sammen med relevante samarbeidspartnere, som f.eks. bransjeorganisasjoner, gjør en helhetlig gjennomgang av taksonomiens kriterier og identifiserer hvor det er nasjonale utfordringer.

Dersom ulikheter i standarder, definisjoner og regelverk mellom Norge og EU gjør at norske bedrifter ikke får muligheten til å klassifisere sine aktiviteter som bærekraftige i henhold til taksonomien, vil dette føre til at norske bedrifter fremstår som mindre bærekraftige enn sine europeiske konkurrenter, og vil med dette tape konkurransekraft. Dette vil også redusere attraktiviteten i det nasjonale og internasjonale kapitalmarkedet og vil gjelde både egenkapital og fremmedkapital. Dette kan smitte over på bankenes finansieringsbetingelser, hvilket igjen vil få konsekvenser for kundens lånebetingelser. Det er derfor avgjørende at norske foretak får mulighet til å klassifisere sine aktiviteter i tråd med taksonomien.

Finans Norge oppfordrer utvalget til å adressere behovet for kartlegging av taksonomiens kriterier mot norske definisjoner, standarder og regelverk innen relevante sektorer.

2) Behov for å legge til rette for god bærekraftrapportering fra norsk næringsliv

Hvis man forutsetter at taksonomien og tilgrensende reguleringer og merkeordninger får den ønskede effekten, at kapitalen vris i en mer bærekraftig retning, vil god bærekraftrapportering være et fortrinn for bedre kapitaltilgang. Norge er blant de mest digitaliserte økonomiene i verden, og har derfor et utmerket utgangspunkt for å legge til rette for sømløs rapportering fra foretak til andrehåndsbrukere av denne informasjonen som myndigheter, akademia og finansielle aktører.

Vi mener at norske myndigheter bør være proaktive og ta grep for å legge til rette for at norske foretak skal kunne bruke god bærekraftrapportering som et konkurransefortrinn. Dette innebærer at myndighetene gir god veiledning for hvordan foretak bør rapportere og ikke minst lager en infrastruktur som gjør det enkelt for foretakene å rapportere, og enkelt for andrehåndsbrukere av informasjonen å bruke denne.

Slik taksonomien er nå, er det kun foretak som faller inn under direktivet for ikke-finansiell rapportering (2014/95/EU, Non-Financial Reporting Directive, NFRD) som rapportere nøkkelindikatorer etter taksonomiforordningen. Det er imidlertid ventet at NFRD vil erstattes av et nytt rapporteringsdirektiv, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Navneskiftet kommer som en konsekvens av at det man før kalte ikke-finansiell informasjon nå har finansielle implikasjoner. Det er ventet at det nye direktivet vil få et utvidet virkeområde. Dersom den foreslåtte utvidelsen av virkeområde blir vedtatt vil dette føre til at man går fra ca. 100 norske foretak som må rapportere iht. taksonomien, til om lag 1 000 foretak.

Per nå har ikke finansielle foretak mulighet til å bruke frivillig rapportering av taksonominøkkelindikatorer fra foretak som faller utenfor virkeområdet i utregningen av sine egne taksonominøkkelindikatorer. Det er imidlertid ventet at EU-Kommisjonen på et senere tidspunkt vil åpne for at slik frivillig rapportering av nøkkelindikatorer fra foretak som faller utenfor virkeområdet kan inkluderes i de finansielle foretakenes rapportering.

Finans Norge mener at dersom norske myndigheter klarer å øke andelen av norske bedrifter som rapporterer i samsvar med taksonomiens kriterier, og legge opp til at andrehåndsbrukere av denne informasjonen enkelt kan få tilgang til den, vil dette gjøre det enklere for norske bedrifter å vise hvor bærekraftige de er. Dette vil igjen kunne øke kapitaltilgangen til norsk næringsliv.

EU har et initiativ for å samle bærekraftinformasjon på ett sted, European Singel Access Point (ESAP). EU legger opp til at informasjonen skal samles via hvert lands «collection body». Det er viktig å presisere at det vi foreslår her, en infrastruktur som gjør det enkelt for foretakene å rapportere, og enkelt for andrehåndsbrukere av informasjonen å bruke denne, ikke er i konflikt med ESAP, men en forutsetning for at Norges «collection body» skal få god informasjon fra en større andel av norsk næringsliv.

Finans Norge oppfordrer utvalget til å synliggjøre behovet for å legge til rette for enkel og god bærekraftrapportering fra norsk næringsliv.

3) Det trengs viktige avklaringer fra Finansdepartementet for å sikre at forvaltningskapitalen til pensjons- og livsforsikringsforetak kan bidra i overgangen til det grønne skiftet

Norske pensjonskasser og livsforsikringsforetak har over kroner 2 400 milliarder i forvaltningskapital. Når vi vet at overgangen til lavutslippssamfunnet setter enorme krav til investeringer i f.eks. fornybar energi og ny teknologi, er det avgjørende at deler av denne kapitalen kan bidra i det grønne skiftet.

7. april 2021 sendte Finanstilsynet ut et likelydende brev til alle livsforsikringsforetak og pensjonskasser om pensjonsinnretningenes behandling av forvaltningsgodtgjørelse til forvaltningsselskaper for verdipapirfond og andre forvaltere. Finans Norge mener Finanstilsynet legger til grunn feil lovtolkning i sitt brev, og en samlet næring mener at Finanstilsynets fortolkning vil kunne få store negative konsekvenser.

Kort fortalt går uenigheten på om forvaltningskostnader for verdipapirfond i kollektivporteføljen skal føres netto (mot verdipapirfondets avkastningsresultat, slik det gjøres i dag) eller brutto (prises inn i pensjonsinnretningens forhåndsberegnede pristariff). I dette notatet vil vi ikke gå inn på det juridiske grunnlaget for å hevde at Finanstilsynet legger feil lovfortolkning til grunn, men heller fokusere på de negative konsekvensene en slik lovfortolkning vil kunne gi.

Livsforsikringsforetakene og pensjonskassene forvalter oppsparte pensjonsmidler på vegne av kundene. En andel av disse kundemidlene er investert i verdipapirfond, hvor forvalter av verdipapirfondet tar seg betalt gjennom et honorar som trekkes fra midlene i verdipapirfondet. Verdipapirfondet rapporterer verdi på fondsandelen fratrukket honorar (dvs. netto).

Pensjonsinnretningene investerer blant annet i alternative investeringsfond innen eiendom, private equity, oppstartsfond, infrastruktur, unotert gjeld, skog og mikrofinans. Disse aktivaklassene øker pensjonsinnretningenes investeringsunivers og har dermed diversifiserende egenskaper. Eiendom f.eks. har historisk hatt lav korrelasjon med aksjer og obligasjoner og har således vært et godt diversifiserende verktøy for pensjonsleverandører. I tillegg inneholder eiendom inflasjonsbeskyttelse ettersom leieinntektene justeres i takt med inflasjonen.

Flere av disse aktivaklassene er illikvide aktiva som passer godt med durasjonen i pensjonsforetakenes forpliktelser og som prises med en likviditetspremie som er attraktiv for pensjonsinnretningene. I tillegg kjennetegnes disse aktivaklassene av to andre egenskaper, at de er svært viktige for omstillingen til lavutslippssamfunnet og at de ofte er forvaltet som alternative investeringsfond med suksesshonorar.

Investeringsprodukter med suksesshonorar kan være en attraktiv måte å holde de faste kapitalforvaltningskostnadene for investor nede, men samtidig gi forvalter økonomiske insentiver til å skape meravkastning utover markedsavkastningen, en avkastning som også vil være svært positivt for investor. Ved en overgang til bruttoføring vil slike ordninger fremstå som svært lite attraktive for pensjonsfortakene, da god avkastning til medlemmenes og medlemsforetakenes økonomiske fordel vil lediges av «avstraffing» av egenkapitalen i form av særlig høy forvaltningskostnad.

Det er en tydelig politisk målsetning, både i Norge og EU, om mer investeringer infrastrukturprosjekter, prosjekter som er avgjørende for at vi lykkes med omstillingen til lavutslippssamfunnet. Det vil være et paradoks dersom feilaktig lovfortolkning fra Finanstilsynets side vil føre til at livsforsikringsselskap og pensjonskasser reduserer sin eksponering mot bærekraftige infrastrukturprosjekter fremfor å øke den.

Finans Norge oppfordrer utvalget til å synliggjøre de negative konsekvensene Finanstilsynets tolkning har for livselskapenes og pensjonskassenes mulighet til å investere i f.eks. såkornfond, infrastruktur og andre aktiva som er viktige i overgangen til det grønne skiftet.

Finans Norge vil få takke for muligheten til å komme med innspill til utvalget, og dersom utvalget har oppfølgingsspørsmål eller ønsker at vi forklarer nærmere forslagene vi kommer med, er det selvfølgelig bare å ta kontakt.

Mvh
Agathe Schjetlein
Direktør bærekraft Finans Norge

{field:last_opp_fil_1538694225262}