Samfunnsbedriftene er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for kommunalt eide virksomhe-ter. De nærmere 600 medlemmene leverer kritisk infrastruktur og grunnleggende tjenester til innbyggere og næringsliv over hele landet. Vi representerer blant annet 110 avfallsselskaper, som har en nøkkelrolle i overgangen til sirkulær økonomi og 60 havner, som er avgjørende for miljøvennlig logistikk og næringsutvikling. I tillegg organiserer vi virksomheter innen for eksempel energi, IKT, vann og avløp, brann og redning, økonomi, samferdsel og helse .

Vi takker for muligheten til å gi innspill i dette viktige arbeidet. I dette innspillet fokuserer vi på finansieringsbehovet for klimavennlige investeringer innen havneinfrastruktur og avfallshåndte-ring. Samfunnsbedriftene jobber for bedre rammebetingelser som vil gjøre våre medlemsbedrif-ter i stand til å bidra til sirkulær økonomi og det grønne skiftet. En viktig forutsetning for å bygge solid og bærekraftig infrastruktur, som skal støtte denne utviklingen, er tilgang til finansielle midler.

Norge har gjennom medlemskap i FN og EØS forpliktet seg til omfattende reduksjoner i klima-gassutslippene. EU viser vei og har satt opp tempoet. Målet er å bli klimanøytralt innen 2050. Norge kommer til å slippe ut 49 millioner tonn CO2 i år, ifølge Aftenposten. I 2030 skal dette reduseres til 23 millioner tonn. For å få til dette må vi kutte 3 millioner tonn pr år.

Transport og avfallssektoren er viktige bidragsytere. Skipsfarten står for om lag tre prosent av de totale klimagassutslippene i verden og for i cirka 90 prosent av transportarbeidet. Avfallssektoren står for omtrent fire prosent av Norges totale utslipp. Dette er i hovedsak metan fra nedlagte avfallsdeponier og CO2 fra avfallsforbrenning. For at disse sektorene skal realisere sitt potensial for utslippskutt og tilrettelegge for kutt i tilgrensede næringer, må det investeres store summer i årene fremover.

Her er våre hovedpunkter:

– Alle som bidrar til den sirkulære økonomien og investeringer i grønn teknologi, bør få tilgang til investeringsstøtte, uavhengig av eierskap. Og det haster om vi skal nå målene.

– Den sirkulære økonomien krever store investeringer i infrastruktur og nye løsninger i kommunal avfallssektor. Det vil være behov for offentlige tilskudd om avfallsvirksomhetene skal levere på stadig strengere krav til utsortering.

– Det er fullt ut mulig å realisere en bærekraftig transportsektor. Det finnes virkemidler, men av og til er det mangel på vilje til å bruke dem.

– Norske myndigheter må være raske til å iverksette lovforslag og reguleringer som kommer fra EU, og sørge for å harmonisere rammevilkår og virkemidler.

1. Grønnere skipsfart krever ny logistikk og infrastruktur i havnene

Den internasjonale maritime organisasjonen (IMO) har vedtatt at skipsfarten skal halvere sine klimautslipp frem mot 2050. Norge rangeres som verdens femte største skipsnasjon målt i flåteverdi. For norske redere betyr dette en stor omlegging i hvordan flåten vil operere fremover.

Behovet for alternativt drivstoff som hydrogen og ammoniakk vil øke i omfang. Det betyr også at det må bygges opp en omfattende logistikk og infrastruktur rundt dette, og her har havnene en sentral rolle. Samfunnsbedriftene mener at norske myndigheter må arbeide tett opp mot internasjonale aktører for å sikre en fremtidig bærekraftig transportsektor. Europeiske tiltak må følges opp med nasjonale.
1.1 Markeder for grønne løsninger kommer ikke av seg selv

Skal man lykkes med å få til en bærekraftig transportsektor sektor, må det etableres effektive markeder for grønne løsninger. Dette vil for det første kreve internasjonale og europeiske reguleringer. For det andre må det sikres kapital til grunninvesteringer.
EU har etablert et system for klassifisering av bærekraftige investeringer, den såkalte taksonomien. Klassifiseringssystemet stiller krav til de økonomiske aktivitetene en virksomhet utfører, og som definerer hvilke aktiviteter som får kalles bærekraftige. Taksonomien skal bidra til å styre kapital til reelt bærekraftige løsninger som reduserer klima og miljøpåvirkningen på samfunnet. Samfunnsbedriftene mener at investering i havneinfrastruktur bidrar i en slik retning. Først og fremst ved å tilrettelegge for en mer grønn shipping-industri og skip, men også ved å gjøre det mer attraktivt å flytte godstransport fra vei til sjø.

1.2 Offentlige finansieringsordninger for havn bør styrkes

EU har de siste årene fremmet en rekke reguleringer som kan bidra til en mer bærekraftig transportsektor. Havnenes innlemmes i gruppeunntaket (GBER). Dette innebærer at nasjonalsta-tene kan støtte infrastrukturbygging uten å komme i strid med konkurransereglene. Det åpner dermed for offentlig finansiering av infrastruktur til og i havn. Endringene resulterte i at vi fikk en egen tilskuddsordning for effektive og miljøvennlige havner. Samfunnsbedriftene mener at norske myndigheter kan legge til rette for utvikling av mer energieffektive transportløsninger ved å sette av betydelige midler til infrastruktur i havn det neste tiåret.

1.3 EU intensiverer krav om utrullering av alternative drivstoff

I 2014 kom direktivet om alternativt drivstoff (AFID), som stiller krav til infrastruktur på landstrøm og flytende naturgass (LNG) i det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T). Kravene ble gjort gjeldende for havner i kjernenettverket, dvs. Oslo og Narvik. Kommisjonen, parlamentet og rådet behandler i for tiden et revidert forslag som vil intensivere utrullingen av alternativt drivstoff i transportsektoren. For å unngå at medlemslandene bruker tid på implementering og tilpasning til nasjonale interesser, har kommisjonen fremmet dette som en forordning (AFIR). For Norge betyr dette at regelverket automatisk blir en del norsk lovgivning gjennom EØS.

1.4 Forurenser betaler prinsippet

Prinsippet om at forurenser skal betale, kan gjøres gjeldene i nasjonalt og internasjonalt lovverk. Det innebærer at forurenser skal betale for de skader som dens aktiviteter påfører miljøet og samfunnet. Prinsippet har fått vid utbredelse blant annet i OECD og EU, og er grunnleggende for norsk klima- og miljøavgiftspolitikk. Poenget er at utslipp av klimagasser har en kostnad for samfunnet (og verden, ettersom klimaproblemet er globalt), og den som skaper utslipp skal selv betale kostnaden som utslippet påfører samfunnet.
Samfunnsbedriftene mener at prinsippet må gjøres gjeldende i transportsektoren. I dag ruller lastebiler inn over norske veier uten å betale tilstrekkelig for de kostnadene de påfører samfunnet. Vi mener at norske myndigheter må arbeide aktivt for veiprising i Norge og Norden. Videre må man arbeide for at Eurovignettdirektivet blir obligatorisk i EU/EØS.

En bærekraftig havn er en effektiv havn. Digitalisering og investeringer i ny teknologi kan få ned utslippene. Dette kan for eksempel være autonome skip og kraner. Vi oppfordrer derfor ekspertutvalget til å se på finansieringsordninger som kan fremme slike løsninger, og om dette eventuelt bør tas inn i taksonomien.

2. Sirkulær økonomi krever store investeringer i kommunal avfallshåndtering

Samfunnsbedriftene vil understreke behovet for å styrke ordningene som mobiliserer bedrifter til innovasjon og utvikling, og som dermed bidrar til vekst i nyskaping, verdiskaping og sysselsetting i regionene. Spesielt for kommunale avfallsvirksomheter vil det være nødvendig med investeringsstøtte å nå målene om økt materialgjenvinning. Hvis Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050, må norske kommuner gjennom en betydelig endring. Et bærekraftig samfunn innebærer økt utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Dette arbeidet skjer i betydelig grad i lokalsamfunn og kommunalt eide virksomheter.

2.1 Krav til økt utsortering og materialgjenvinning koster

Sirkulær økonomi er et prinsipp for økonomisk tenkning som har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig. De omfattende kravene som stilles til utsortering og materialgjenvinning er grunnleggende for å gjennomføre en sirkulær økonomi. Dette er også omtalt i «Nasjonal strategi for en grønn, sirkulær økonomi».

Den sirkulære økonomien krever store investeringer i infrastruktur og nye løsninger i avfallssektoren. Alle som bidrar til den sirkulære økonomien og investeringer i grønn teknologi, bør ha lik tilgang til investeringsstøtte. I dag er det ikke slik. Det er kun kommersielle aktører i avfallsbransjen som får finansiell støtte, og paradoksalt nok er det ikke disse aktørene som får strengere krav til utsortering. Det gjelder derimot de kommunale avfallsaktørene, som ikke har tilgang til investeringsstøtte.
Menon Economics har regnet på de nye kravene fram mot 2035 for den kommunale avfallsbransjen. Svaret er et investeringsbehov på ca. åtte milliarder kroner fram til 2035. Samlet er de årlige kostnadene for drift og investering beregnet til mellom 1,2 og 2,2 milliarder. Dette er penger de kommunale avfallsselskapene ikke har, og det haster med investeringer for å nå målene. Allerede i 2025 er eksempelvis målet 50% materialgjenvinning for plast.

2.2 EU og norsk avfallspolitikk

EU var først ute med å definere mål for materialgjenvinning, og Norge har adoptert dette gjennom EØS-samarbeidet. EU stiller opp med rundt 8.000 milliarder kroner for investeringer som støtter oppunder deres «Green Deal».
Vi ber ekspertutvalget å se nærmere på støtten EU stiller opp med for avfallsbransjen og gjennomgår det norske statsstøtteregelverket for å rydde unna begrensninger som hindrer alle samfunnsområder i å bidra uavhengig av eierskap.

3. Avslutning

Samfunnsbedriftene mener at alle som bidrar til den sirkulære økonomien og investeringer i grønn teknologi, burde få tilgang til investeringsstøtte. Og det haster om vi skal nå målene.

Med vennlig hilsen

Samfunnsbedriftene
v/bærekraftsansvarlig
Jill Johannessen

Kontaktperson: jill.johannessen@samfunnsbedriftene.no

{field:last_opp_fil_1538694225262}