Norsk olje og gass er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for selskaper som driver eller er leverandører til olje- og gassvirksomhet, havbasert fornybar energiproduksjon og havbasert mineralvirksomhet i Norge.

Historien om Norges moderne velferdssamfunn henger uløselig sammen med utviklingen av norsk olje- og gassnæring. Ressursene på norsk sokkel sørger for energi til et samfunn i rask utvikling. En viktig oppgave for Norsk olje og gass sine medlemsselskaper er gi deler av Europa og verden den energien og teknologien de trenger på en sikker og så miljø- og klimavennlig måte som mulig.

Olje- og gassnæringen har hatt en særskilt CO2-avgift siden 1991. Avgiften har vært et effektivt virkemiddel for å kutte utslipp og har blant annet bidratt til at CO2-utslippene fra norsk sokkel per produsert enhet er blant de laveste i verden. Med riktige priser på karbonutslipp, vil kan kunne tilrettelegge for klimavennlige investeringer og verdikjeder på en samfunnsøkonomisk lønnsom måte.

Fremover mener vi det er mulig å sette CO2-avgiften i arbeid to ganger, først gjennom å sørge for kutt i utslipp, deretter ved å bidra til å finansiere oppbyggingen av nye verdikjeder som både senker utslippene i Norge, men også som bidrar med globale løsninger. Dette kan for eksempel gjøres ved å etablere et CO2-fond hvor den varslede fremtidige økningen av CO2-avgiften fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen kan inngå.

Olje- og gassnæringen er en del av klimaproblemet, men samtidig utvikler næringen også løsninger. Næringen satt ambisiøse klimamål og skal redusere utslippene til nær null i 2050, men utvikler også, i samarbeid med leverandørbedriftene, helt nye verdikjeder gjennom karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind og mineralene på havbunnen. Det er disse fire verdikjedene Norsk olje og gass vektlegger i dette innspillet til ekspertutvalget.

Norsk olje og gass mener det er en svakhet med utvalgets mandat at arbeidet skal avgrenses til klimavennlige investeringer og verdikjeder basert på bruk av fornybare ressurser i Norge. Olje- og gassnæringen representerer både kompetanse og teknologiutvikling som vil være avgjørende for å nå målene om redusert utslipp. Særlig relevant er dette knyttet til satsingen på blått hydrogen, karbonfangst og -lagring og havvind.

Karbonfangst- og lagring (CCS)
Karbonfangst og -lagring (CCS) er en nøkkelteknologi for å redusere utslipp fra energiproduksjon og industrielle prosesser basert på fossile energikilder. FNs klimapanel peker på at CO2 som fanges og lagres årlig minst må økes med hundregangen innen 2050 for å nå klimamålene. Dette vil kreve betydelig økt politisk oppmerksomhet og forpliktelser, inkludert fra næringslivet, for å realisere den nødvendige CCS-satsingen for å nå både klimamålene og bærekraftsmålene.

Norske myndigheter har lenge vært en global pådriver for utvikling av løsninger for CCS, og har støttet opp om teknologiutvikling og internasjonalt samarbeid på en rekke arenaer. Det tradisjonelle olje- og gassmarkedet viser også interesse for CO2-fangstløsninger som mulig langsiktig alternativ til elektrifisering, og det gjennomføres flere prosjekter for å se på mulighetene for installering av kompakte CO2-fangstanlegg offshore for å kutte utslipp.

Karbonfangst og -lagring er den industrien som raskest vil kunne bli lønnsom. Oppskalering av transport og lagerløsninger kan bidra med betydelig kostnadsreduksjoner de neste 10 årene. Norge vil i 2030 kunne levere en kommersiell tjeneste for transport og lagring av CO2 til store utslippspunkter i Europa og i Norge, dersom det legges til rette for utvikling av 10 til 15 nye lisenser for karbonlagring på norsk sokkel. Med det kan lagringskapasiteten bli opptil 40 millioner tonn innen 2035.

Hydrogen
Hydrogen framstilt fra naturgass med CCS vil kunne være en klimavennlig energikilde for sektorer som ellers er vil ha utfordringer med å kutte utslipp, for eksempel ved at de ikke kan benytte karbonfangst. Dette gir grunnlag for at Norge kan være med på å utvikle og levere løsninger som Europa kommer til å trenge, både innenfor blått og grønt hydrogen.

Norsk olje- og gassindustri deltar i flere store industriprosjekt i Europa som utvikler verdikjeder for hydrogen. I tillegg har industrien satt seg konkrete ambisjoner om at hydrogen som drivstoff blir introdusert i skipsfarten, at gasskraftverk i Europa skal benytte hydrogen som brensel, og at europeiske industribedrifter benytter hydrogen produsert fra norsk naturgass med CCS i sin produksjon.

En forutsetning for å lykkes med ambisjonene knyttet til eksport av hydrogen fra Norge er å utnytte gassressursene på norsk sokkel, inkludert gassen i Barentshavet, og sikre nødvendige infrastrukturløsninger som legger grunnlaget for fortsatt eksport til EU og Storbritannia. Dette krever konkurransedyktige rammevilkår som stimulerer til utvikling og innovasjon på norsk sokkel.

Hydrogen kan bli en viktig industri for Norge de neste tiårene, og det er viktig å få til en gradvis og samtidig utbygging av marked og produksjonskapasitet. Kostnadseffektive løsninger må sikres, både for produksjonsanlegg og for infrastruktur som sikrer markedsadgang.

Havvind
Norsk olje og gass viser til den brede enigheten om behovet for en norsk havvindsatsing i LO og NHOs energi- og industripolitiske plattform presentert i mai 2021. Plattformen fremhevet at Norge har unike fortrinn i energi- og klimaomstillingen, og at vi med konkrete satsinger kan ta viktige posisjoner i internasjonale markeder og som vil gi grunnlag for økt eksport. Behovene vi har for å trygge, utvikle og skape nye bedrifter og industrielle arbeidsplasser fordrer også en stor grønn industriutvikling i Norge. Plattformen understreker at en av de mest lovende verdikjedene for økt eksportrettet aktivitet er havvind, både bunnfast og flytende. Konkurransefortrinnene for leverandørindustrien er størst innenfor flytende havvind.

En vellykket industriell satsing på havvind i Norge vil sikre at teknologi og kompetanse som er bygget opp i olje- og gassnæringen kan videreutvikles og danne grunnlag for verdiskaping og arbeidsplasser etter hvert som petroleumsaktiviteten på norsk sokkel gradvis blir mindre. Ved å fornye og utvikle kompetansen som finnes i den samlede energinæringen kan vi bygge en helt ny leverandørindustri med flere tusen industriarbeidsplasser, øke krafttilgangen til Norge og opprettholde Norges posisjon som nettoeksportør av kraft. En havvindsatsing kan også bidra til å nå norske og europeiske klimamål.

Et hjemmemarked vil styrke mulighetene for norske aktørers muligheter til å fremme sine teknologiske løsninger og få brukt norsk sokkel som et utstillingsvindu. Det å få testet, kvalifisert og demonstrert ny teknologi på norsk sokkel vil være et viktig fundament for internasjonal markedsføring og eksport.

21. januar 2022 sendte KonKraft, i samarbeid med lederne i Energi Norge og EL og IT Forbundet, et innspill til olje- og energiminister Marte Mjøs Persen om behovet for en økt havvindsatsing på norsk sokkel, og at det haster med å komme i gang. I dette innspillet viser organisasjonene til at konkurransesituasjonen har tilspisset seg ytterligere for norske havvind-selskap siden NHO/LO-plattformen ble lansert. Gjennom høsten og vinteren 2021 har flere forhold tydeliggjort at det haster med å få havvindparker på norsk sokkel i produksjon ettersom flere land ser de samme mulighetene for å utvikle en havvindnæring med tilhørende leverandørindustri, og flere har allerede etablert leverandørkjeder og nasjonale satsinger med spesifikke mål om å utvikle egen industri og erstatte fossil kraftproduksjon.

Det er også et behov for økt kraftproduksjon i Norge. Analyser fra blant annet Statnett viser en kraftig vekst i etterspørselen etter kraft de neste tiårene. Dette gjør at Norge trenger mer kraftproduksjon, og fra 2030 vil kraft fra havvind være avgjørende for om Norge kan nå sine egne klimamål.

I innspillet til olje- og energiministeren kom organisasjonene med 19 konkrete tiltak for hva som må til for å få en rask og storstilt havvindsatsning. Flere av punktene er relatert til konsesjonsprosess, søknadsprosess, sameksistens m.m. Norsk olje og gass vil understreke viktigheten av følgende rammebetingelser som må på plass:

· Etablere et hybridnett med hensiktsmessig markeds- og nettdesign som sikrer industriell skala.
· Sette i gang et arbeid med å etablere rammer og struktur for å sikre tilstrekkelige støtte slik at flytende havvind blir etablert på Utsira Nord.
· Legge til rette for at det kan bygges ut 2-3 GW havvind i året gjennom 2030- og 2040-tallet.

Havbunnsmineraler
For å begrense den globale temperaturøkning til 1,5 grader må globale klimagassutslipp ned mot netto null i 2050. For å klare dette må det gjøres to viktige grep: den globale kraftproduksjonen må avkarboniseres, og samfunnet må elektrifiseres i større grad for å dra nytte av denne rene energien. Vi vet at denne massive omveltningen av energisystemet vil kreve store mengder mineraler og metaller.

Norge kan med sine mineralforekomster på norsk sokkel være en trygg, forutsigbar og stabil tilbyder av sertifiserte metaller på samme måte som vi har levert olje og gass i mange tiår. På norsk sokkel er det påvist både kobber, kobolt, sink og enkelte sjeldne jordarter. Metaller som vil være avgjørende for den globale energiomstillingen, energisikkerhet og geopolitisk forutsigbarhet og trygghet.

Forskning utført av Universitetet i Bergen og NTNU, og flere uavhengige industrielle analyser, konkluderer med at ressursgrunnlaget på norsk sokkel er betydelig og at dette kan ha en svært positiv effekt på sysselsetting og verdiskaping. Anslag fra Rystad Energy viser eksempelvis at en mineralnæring i Norge kan skape opptil 21 000 arbeidsplasser og omsette for 180 milliarder kroner årlig. Videre kan Norge oppnå positive synergier med vår ledende kraftkrevende prosess og metallurgisk industri, muliggjøre elektrifisering av infrastruktur samt bygge komplette nye verdikjeder knyttet til for eksempel batterier.

• Norsk olje og gass støtter derfor den pågående åpningsprosessen for undersøkelse og utvinning av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel, og oppfordrer til at den skisserte tidslinjen for dette arbeidet opprettholdes.
• Leting og utvinning av havbunnsmineraler representerer en helt ny næring for Norge med et betydelig verdiskapingspotensial. Det er i en tidlig fase avgjørende med tilstrekkelig offentlig støtte når det gjelder ressurskartlegging, datainnsamling, samt industriell og miljømessig kunnskapsbygging, forskning og utvikling på dette feltet. Norsk olje og gass mener handlingsrommet til relevante myndigheter bør økes gjennom den ordinære budsjettprosessen.
• Myndighetene sitter i dag på en betydelig mengde data fra ulike tokt på norsk sokkel. Tilgang på data er en forutsetning på god ressurskartlegging. Norsk olje og gass ber om at næringen får tilgang til data slik at de aktivt kan delta i oppbygging av kunnskap om de relevante områdende.
• Etableringen av finansielle og arealmessige rammebetingelser er sentralt for å sikre forutsigbarhet i utviklingen av mineralvirksomhet på norsk sokkel. Det er ønskelig at det blir åpnet for søknad om utvinningstillatelse så fort en beslutning om åpning er tatt. Norsk olje og gass ber om at dette avklares så raskt som mulig.
• Mye av havbunnsmineral aktiviteten vil foregå veldig langt fra land. Det bør etableres eller avklares hvilke HMS-regelverk en skal forholde seg til.

{field:last_opp_fil_1538694225262}