Innspill til Ekspertutvalget for klimavennlige investeringer

Solenergi seiler opp som den største og viktigste energikilden i det post-fossile samfunnet. Til overraskelse for mange, har Norge en unik og viktig rolle å spille i det nye kapittelet av historien om energi. Dette er ikke tilfeldig: Vår historie som energinasjon startet med vannkraften som førte til storstilt utbygging av kraftkrevende industri, og det er denne erfaringen som har satt oss i stand til å utvikle teknologi og kompetanse som holder oss i verdenstoppen innen solcelleteknologi. Kvalitetsaspektet, samt høy automatiseringsgrad, innovative prosesser og salg til markeder som verdsetter lavt CO2-avtrykk, gjør at de norske bedriftene fremdeles henger med i den krevende konkurransen.

Nesten alle solceller er basert på materialet silisium og Norge har en lang historie på både utvinning og foredling av silisium i vår kraftkrevende industri. Til forskjell fra de fleste andre land i Europa har Norge en eksisterende industri som leverer både materialer og komponenter til en global solbransje. EU anser nå fornybar energi og solenergi spesielt som et kritisk satsningsområde der man i dag er for avhengig av import, primært fra Kina. Den norske industrien står i posisjon til å levere her, på en skala som er vesentlig uansett hvilket perspektiv man tar: Sysselsetting, økonomi, energi og/eller utslippskutt.

Produsenter av silisium for solceller, for eksempel de norske selskapene Norwegian Crystals, NorSun og REC Solar snakker alle om produksjonskapasitet i gigawatt (GW), altså en betegnelse for effekt, mens oljeselskaper snakker om energienheten fat. For å kunne sammenligne effekt og energi, må tidsaspektet inn i ligningen. I tillegg er utslippskutt vanskelig å kvantifisere siden det er mange variabler og mange forenklinger og generaliseringer man er nødt til å gjøre. Det er allikevel mulig å sammenligne størrelsesordener for å kunne avgjøre hvilke monner som drar. Noen sammenligninger med andre kjente energiprodusenter og klimakuttprosjekter er listet opp under (for flere detaljer, se: Solindustri som klimatiltak, http://manifesttankesmie.no/wp-content/uploads/sites/2/2021/06/Rapport-6-Solindustri-som-klimatiltak.pdf)

Energimengde:
• 1 GW årsproduksjonen til en solcellefabrikk vil i løpet av garantitiden (25 år) tilsvare én firedel av energi-årsproduksjonen til Johan Sverdrup-feltet
• 1 GW solceller installert i syd-Frankrike gir 1% av Norges årlige vannkraftproduksjon. I løpet av garantitiden (25 år) vil 1 GW solcellepaneler her produsere 25% av Norges årlige vannkraftproduksjon.
• Norwegian Crystals, NorSun og REC Solar har produksjonskapasitet i størrelsesorden 0,5-1 GW hver, men alle tre bedriftene oppskalerer produksjonen og planlegger produksjon på 3 – 5 GW innen noen få år

Utslippskutt:
• 1 GW solcellepaneler vil kunne, gjennom sin garantitid, redusere det globale CO2 utslippet med ca 31 millioner tonn CO2.
• Når solcellene fra ett års produksjon fra GW-fabrikken er satt i arbeid med å erstatte kullkraftverk, vil de faktisk spare 1.24 millioner tonn CO2 hvert år.
• Til sammenligning:
– De planlagte karbonfangstanleggene til Fortum Oslo Varme og Norcem vil årlig kunne fange om lag 0,4 millioner tonn CO2 hver.
– Hywind Tampen skal bli verdens største flytende offshore vindpark med planlagt kapasitet på 0,1 GW og utslippsreduksjonen er estimert til å bli rundt 200 000 tonn CO₂ årlig.

Samtidig med en voldsom vekst i det globale solcellemarkedet, faller prisen og produksjonskosten for solcellepaneler langt raskere enn det som er vanlig i nye industrier.

Norge har naturgitte og historiske fordeler for kraftkrevende prosessindustri. Det er fra denne tradisjonen oljeeventyret ble mulig, og silisiumproduksjonen vokste frem. Denne industrien bygger tungt på norsk kompetanse gjennom industrihistorie og forskning samt naturgitte fordeler.
Både det grønne skiftet og FNs bærekraftsmål er avhengig av økt energiproduksjon, økt elektrifisering og utslippskutt. Den norske solbransjen kan gi et signifikant bidrag!

{field:last_opp_fil_1538694225262}