Vi må bygge ut verdikjeden skog og tre
I Norge har vi gode forutsetninger for å satse på verdikjeden skog og tre. Vi avvirker per i dag langt mindre enn hva tilveksten er – det vil si at biomassen i norske skoger er stadig økende, og at vi kan benytte oss mer av skogen, uten at volumet vil reduseres.
Vi har stor tilgang på lokal skog som en naturressurs, kompetanse, kapital og billig kraft – dette bør utnyttes til å bygge ut industri og næringsvirksomhet. Vi synes det er viktig å gjøre det lettere å investere i trebasert innovasjon fremover, både med tanke på å videreutvikle gamle ideer, og å satse på nye.
Videreforedling i Norge
Per i dag videreforedler vi en alt for liten andel av tømmeret vi hugger i Norge. I tillegg til dette har vi et potensiale for å hugge mer. Dette betyr at det totale potensialet for videreforedling er stort. Å holde videreforedlingen lokal er en fordel i seg selv, da potensialet for å redusere karbonutslippet knyttet til transport er enormt, da volumene som skal fraktes er så store.
Vi håper at staten i større grad bidrar til at vi får komplette og lokale verdikjeder, hvor det ferdige produktet står klart tett på skogen tømmeret i utgangspunktet ble hentet fra. Dette betyr at det bør investeres i sagbruk og næringsvirksomhet. Transportnettverket bør også forbedres, både med tanke på avstand og transportmiddel. Vi vil ha en større andel av tømmeret over på bane, og vi vil at den totale transportlengden skal kortes ned. Det er derfor viktig for oss at tilskudd til skogsbilveier økes; at veinettverket forbedres; flaksehalser fjernes; og at det satses mer på bane.
Tilrettelegge for innovasjon
Det er stor vilje til å ta tre i bruk som erstatning for fossile ressurser, og det er bred politisk enighet om å satse mer på tre blant annet i byggebransjen. Før ble tre ofte valgt bort som byggemateriale, da en hadde en tanke om at tre var et dyrere materialvalg. Men vi har i Norge på kort tid opplevd at vi kan bygge både større, høyere og billigere i tre enn det som tidligere var antatt – alt som skulle til var en vilje til å satse på nye løsninger, og å øke vår kompetanse. Dette skjedde i rekordfart.
NORSKOG mener at alt ligger til rette for at tre kan erstatte fossile ressurser også i andre bransjer. Denne utviklingen er på mange måter allerede på vei – Silva Green Fuel skal produsere avansert biodrivstoff basert på norske, grønne ressurser, og engangsplast fases ut av matbutikkene.
Vi ønsker at Staten går aktivt inn for å legge til rette for de som ønsker å videreutvikle verdikjeden skog og tre. Rammebetingelsene i Norge må være minst like gode som de land vi konkurrerer med. For oss er det ikke et spørsmål om at skogen vil erstatte fossile ressurser – spørsmålet er hvem som vil finne løsningene først.
Kommentar til taksonomi for bærekraft
Det er per i dag vanskelig å forutse hvilken effekt EUs taksonomi for bærekraft vil ha for kapitaltilgangen i Norge. I NORSKOG er vi i utgangspunktet positive til ordningen. Taksonomien anerkjenner at skogbruket er positivt for klimaet, samtidig som den den ønsker at det skal tas ekstra hensyn til biomangfoldet. Dissene hensynene vil bli, og til dels allerede er, detaljert i det tilhørende tekniske regelverket. For skogbruket er viktig at regelverket tar hensyn til at det er store forskjeller mellom de ulike landene i EU/EØS, og at vi har svært forskjellige forutsetninger, både når det gjelder klima, topografi og biologi. Det som er god skogpolitikk et land, er ikke nødvendigvis god skogpolitikk i et annet land.
Et eksempel på at EU ikke har god nok kunnskap om boreal skog og skogbruk, var den kritikken de fikk fra Sverige, Finland, Tyskland og Østerrike da skogstrategien ble lekket. Strategien foreslo nærmest å forby åpne hogstformer. Selv om vi i NORSKOG i utgangspunktet er positive til å øke bruken av lukkede hogstformer, vet vi at åpne hogstformer er nødvendige i Norge. Per i dag anslås det at 16 % av vårt skogareal er egnet for selektiv hogst. Dersom vi skulle sluttet brått med åpen hogst, ville resultatet vært at foryngelsen ikke kom opp, og at mye av skogen blåste ned. Dette er verken god klimapolitikk eller skogpolitikk.
Det er viktig for skogbruket at EUs taksonomi, og det tilhørende tekniske regelverket, bygges på bred lokal kunnskap om klima og biologi. Om ikke kan det fort komme krav som vil virke mot sin hensikt, og som unødvendig reduserer kapitaltilgangen vår.
{field:last_opp_fil_1538694225262}